På Torbjørnskjær fyr har virkelig tidens tann og råte fått råde. Det er i dag et trist syn med de store slitasjene som skyldes at fyret ikke har vært vedlikeholdt på flere tiår. Fremtiden for Torbjørnskjær ser ikke lys ut og bygningene her ute synger nok på siste verset om ikke eieren, staten tar grep.

 

Torbjørnskjær ligger lengst til havs av alt land i Østfold. Sammen med Færder fyr markerer fyret på Torbjørnskjær innseilingen til Oslofjorden, og det fungerer samtidig som grensefyr mot Sverige. Fyret blinker med karakteren røde blink hvert 10. sekund. Lykten i fyrtårnet sender lyset 25,7 meter over havflaten og lyset rekker 15 nautiske mil ut.

 
 

I 1803 ble det første sjømerket plassert på Torbjørnskjær, og i 1838 ble det bygd et lite hus av laftet tømmer. Med sjømerket raget det 11 meter i været. Fyret ble bygget i 1872. Fyrbygningen har arkitektonisk verdi med spesielt fine og presise steinhuggerarbeid Granitten som ble brukt til å bygge fyrbygningen, er hugget av straffanger fra Akerhus festning.

 
 

Torbjørnskjær fyr er står på et lite skjær, lengst syd i Oslofjorden av alle fyr. Det er vanskelig å tenke seg en mer dramatisk plassering enn Torbjørnskjær for et fyr i Oslofjordbassenget. Her er det havhorisont å skue fra hvilken som helst vinkel du speider ut i fra, og ikke sjelden er havet frådene. Fyret regnes som et av de vanskeligst tilgjengelige langs hele Norges kyst. Selv i maksvær er det knapt mulig å legge til på Torbjørnskjær. Det var altså ikke uten god grunn at fyrvokterne her ankom jobb og ble hentet fra jobb i helikopter.

 
 

I og med at den gamle ilandstigningsrampen ikke er vedlikeholdt, så er helikopter fortsatt det tryggeste transportmiddelet ut til skjæret. Fascinerende er det å tenke på fyrvokterne som bodde her ute med kone og barn og som ikke hadde store plassen å boltre seg på samt all den tid man måtte holde seg innendørs på grunn av uvær.  I et av fyrvokterens dagboknotater fra 1884 heter det: «sjøen slo inn et vindu i fyrbygningen. Fant sild på gulvet».

 
 

I sin tid bodde det to familier med til sammen 11 barn på Torbjørnskjær. Og på en liten jordflekk ble det drevet en minihage mens ungene løp omkring på holmen langt der ute i ytre fjord. I desember 1991 stanset dieselmotorene, og fyrvokterne reiste hjem for godt. Siden den gang har bygningne på Torbjørnskjær stått tomme, og forfallet er tydelig. Det er trist at en ellers stolt norsk fyrhistorie skal være bekjent av at denne fantastiske fyrstasjonen er i elendig forfatning.

I dag gir en vindmølle strøm til lykten, og når det er vindstille startes dieselaggregater som er fjernstyrt fra land. Fyret blinker med karakteren røde blink hvert 10. sekund. Lykten i fyrtårnet sender lyset 25,7 meter over havflaten og lyset rekker 15 nautiske mil ut.

 

KOORDINATER TORBJØRNSKJÆR FYR:

WGS8458° 59′ 46.78″ N, 10° 46′ 54.13″ E
58.996327, 10.781702

UTM32V 602366 6541007

Beliggenhet: Hvaler kommune, Østfold
Opprettet: 1872
Status: Automatisert og avfolket 1990
Funksjon: Kystfyr
Eier: Staten
Vernestatus: Fredet etter lov om kulturminner